Nå kjører jeg iskrembil!

– Om hva som skulle til for å komme i gang igjen

Det er mye jeg skulle ønske jeg kunne få til, eller rettere sagt kommet i gang med. Tid er det nok av, den kommer jo som kjent av seg selv – uten at det er til særlig hjelp.

Rett skal være rett, jeg får til mye og noen vil sikkert si at jeg får til mer enn de fleste når jeg setter i gang. Saken er bare at jeg selv ikke synes det jeg får utrettet, er så imponerende Og her er vi kanskje ved kjernen; Det selvpålagte kravet om at det som utføres, skal være ekstraordinært – hver gang! Er det rart at en havner i prokrastineringsgrøften? Der er det ikke så kjekt å være, selv om selskapet er både mangfoldig og tallrikt. Det snakkes heller ikke så mye om årsaken til at ting utsettes og utsettes. Hva gjør at aktive og oppegående mennesker lager seg en verden av forklaringer på hvorfor det skjer, i stedet for å få det til å skje?

Ikke vent til alle forhold ligger til rette før du setter i gang

De som kjenner meg, eller har lest denne artikkelen, kjenner også til mitt alter ego Richard som bidrar til balanse i tilværelsen. For nye lesere kan han kort beskrives som en enkel type som foretrekker å handle fremfor å tenke… Det kan noen ganger slå veldig dårlig ut. Men jammen har det sine oppsider også! For av og til kan høye ambisjoner komme i veien for handling. Richard var en stund bekymret for min bekymring for ikke å komme i gang med, i dette tilfellet, skrivingen min. Han spurte hva som holdt meg igjen og fikk til svar at jeg trengte ny Mac, mer tid og ikke minst å velge et interessant tema å skrive om. Bekymringsrynken mellom øynene til Richard fikk meg til å skjønne at nå var jeg på ville veier, og at jeg snarest måtte finne en vei opp av denne grøften. Rynken minnet meg på en teknikk jeg har lært, basert på mantraet til Richard, nemlig at det enkle er det beste. 

Lekenhet er en nøkkel til glede

Teknikken går ut på å spørre deg selv hva du trenger å være mer og mindre av for å få til det du ønsker, og samtidig finne et energifylt symbol som hjelper deg å holde fast ved svaret og energien du får (energien er like viktig som fornuften her).

På dette tidspunktet i prosessen stod fremdeles juletreet i stuen, med all sin herlige pynt. På leting etter symbol vandret tankene til jeg brått fikk øye på den pynten jeg bare måtte kjøpe på Aker Brygge tidlig i desember. ISBILEN, den rosa isbilen! 

Så nå har jeg inntil videre plassert meg i førersetet i dette rosa vidunderet av en bil, og kjenner meg leken og glad! Jeg skjønner tidlig i januar det jeg ikke skjønte tidlig i desember, at det som  hadde kraften til å  få meg opp av prokrastineringsgrøften var akkurat en rosa isbil som jeg kunne få kjøre rundt i. Tusen takk Richard for inspirasjon – og Maren på Christmas Circus <3<3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.