Forhold er til glede og besvær. Gleden kan ligge i følelsen av tilhørighet, på jobb eller hjemme, i det å være med på å skape noe som er større enn en selv. Eller et sted hvor en kan finne trøst eller søke råd. I den andre enden av skalaen fra glede til besvær finner vi krangel, utnytting og konflikt.

Relasjoner kan forenklet beskrives som et spekter av følelser og former. Som for Tuppen og Lillemor kan det svinge. Det er verken unormalt eller foruroligende, men hva når et forhold utvikler seg til en konflikt?

Konflikt er ikke farlig i seg selv, men den har en tendens til å utarte.

Det som begynner som en enkel uoverensstemmelse, kan raskt utvikle seg til en krangel som skaper fronter og steile motsetninger. Om det ikke tas grep. Den gode nyheten er at konflikt kan skape grobunn for ny innsikt og forståelse, kreativitet og vilje til løsninger. Med andre ord; bli en lærende prosess. Den dårlige nyheten er at konflikt kan være ødeleggende, både for de direkte involverte og for dem som står på siden av selve problemet. I tillegg vil jeg komme med en advarsel: Det å unngå konflikt, som et resultat av teamsammensetning, eneveldig lederskap, unnfallenhet eller mangel på takhøyde kan i seg selv være problematisk.

En advarsel om forhold!

La oss se på advarselen først. Da Kennedy i 1961 besluttet å invadere Cuba, var mangelen på kritisk tenkning og motforestillinger i hans team, medvirkende til en av tidenes mest omtalte og beskrevne beslutninger. Året etter sto verden på randen av atomkrig. Nå går det sjelden så galt i dagliglivet. Men undertrykte meninger eller andre former for «kunstig» samstemthet, vil før eller senere få konsekvenser – som oftest negative.

Den gode nyheten er at konflikter er forholdsvis lett å forstå, selv om den kan være vanskelig å håndtere. Som en trykkoker slipper ut akkurat nok damp til at den ikke eksploderer, skal mennesker med sterke meninger og kompetanse slippe til og ikke minst kontrollere seg selv under situasjoner og diskusjoner fylt med følelser og sterk argumentasjon. Mange ledere sliter med å finne denne balansen, og risikerer å havne i situasjonen jeg advarte mot ovenfor eller i en destruktiv spiral.

Den destruktive siden av en konflikt oppstår når de involverte ikke lenger er i stand til å håndtere situasjonen. I jobbsammenheng eller andre forhold kommer svært ofte lederen også til kort. Før eller siden vil alle oppleve en slik situasjon der konfliktnivået er så høyt at et videre samarbeid fortoner seg umulig. Saken eskaleres og stadig flere involveres på den ene eller den andre siden inntil den når sitt klimaks i et brudd, rettssak eller mer vanlig i redusert produktivitet og trivsel. Når partene i en konflikt står på sitt og skal ha rett, går det på bekostning av noe. Dette noe er som oftest relasjonen. Det vil lønne seg å spørre seg selv: Er det viktigste at du har rett, eller ser du verdien i at forholdet skal vedvare og utvikles?

Det er et tankekors at mye av konfliktmaterialet på en arbeidsplass er fundert på antakelser.

Vi slites dessuten mellom hensynet til oss selv og hensynet til andre. Ekte selvransakelse innebærer at partene må erkjenne egne bidrag til konflikten og dermed lettere skape vilje til forsoning og fremdrift.

Grip inn om du vil ha et forhold!

Det er avgjørende at noen griper inn i stedet for å vike unna. Unnfallenhet eller hensynet til en selv (egoet) gjør at mange snur seg vekk og lar være å gripe inn. På den måten får en konflikt som regel altfor god tid til å utvikle seg før det MÅ gripes inn fordi det går på helsen løs. Det kan også være at noe i forholdet har gått i stykker underveis og ikke kan repareres. Da er en gjerne ved et veiskille, og tiden er moden for å takke for det som har vært, og konsentrere seg om andre løsninger enn å nødvendigvis fortsette veien sammen.

Mye kan imidlertid gjøres for å unngå denne typen destruktive konflikter. Når partene opplever at de blir hørt og kan slippe å forsvare seg og sine handlinger, åpner de opp for at saken kan sees fra flere sider. Alle i en relasjon har et ansvar for å ivareta sin del. Jeg tenker da på å ivareta mer enn sine egne interesser. For at noe skal kalles en relasjon må det være en gjensidighet og en felles forpliktelse. Ofte kan det lønne seg å stoppe litt opp og tenke gjennom hva en risikerer å tape, på vegne av seg selv og fellesskapet.

Vil du ha rett, eller vil du ha et forhold?

Les mer her